Fremtiden er Resirkulert!

Har du ikke allerede snublet over bandet Resirkulert, så skjer det nå. De unge tromsøværingene slipper i dag sitt andre album, superfengende For en dag, for et liv.

Armert med et sett klassiske popmelodier med usedvanlig spretne og «språksmarte» tekster, kommer Resirkulert som et friskt pust inn i platehøsten. Til å være fra det «kalde nord» er musikken overraskende varm i uttrykket, og det er fullkomment umulig å sitte stille til låter som «Papirtiger», «Til en god venn» og «Al-Hayet Helwa».

Emil Karlsen fronter Resirkulert, en ung vennegjeng fra Tromsø helt i begynnelsen av 20-årene. Allerede da bandets gjennomsnittsalder var 16 år spilte de på store festivaler som Øya, Slottsfjell og Træna, og for to år siden ga de ut debutplaten Du snakke for dæ sjøl. Bandets aller første single «Nederst på lista» er strømmet imponerende 300 000 ganger på Spotify, og med det nye albumet bør det være fullt mulig å matche de tallene. Her er sanger som er minst like fengende, og mer enn noe annet vitner For en dag, for et liv om at Resirkulert har funnet frem til et gjenkjennelig uttrykk og en tydelig identitet.

Mye av denne identiteten ligger i de lekne tekstene til Karlsen og hans låtskrivermakker og Resirkulert-gitarist/keyboardist Runar Hellesø. Bare rytmen i tekstene alene er med på å gjøre bandet til noe helt for seg:

Du gikk fra å bygge et kastell til å sitte i en høyborg bak en mur og med gardinan trukke for og ingen treng å trenge sæ igjennom for å se at det e sorg for du e en tiger av papir og vi kjenne våres pappenheimere du prøve å se ut som en fakir, men vi kjenne våres pappenheimere

Koblet med en umiddelbart fengende popmelodi med et deilig, «rullende» driv, er «Papirtiger» bare ett av flere eksempler på utsøkt ordkunst. Det er lekent og elegant, og at Emil synger på dialekt forsterker uttrykket ytterligere. Han er heller ikke fremmed for å synge på andre språk, om ikke engelsk. Den tidligere singlen «Áddjá» er en samisk joik og er med som bonuslåt på det nye albumet, mens tittelen på «Al-Hayet Helwa» er arabisk og betyr «Livet er vakkert». Den siste er et uttrykk for at selv om vi er forskjellige, er vi også til de grader i samme båt:

Vi e bare persona med hver sine skikka og religiona i det store bildet e vi nesten ingenting, vi e flere milliona

For en dag, for et liv er en personlig og samtidig universell plate som handler om å være ung i en kaotisk tidsalder, og er innom blant annet selvrealisering, identitetssøken, ensomhet, vennskap og drikking. Musikken er dansbar, svært fengende og allsangvennlig så det holder.

Sånn egentlig består Resirkulert av fem gitarister, men det trengs som kjent noen andre instrumenter i et band. Så om musikken er gitarbasert, er den også klassisk i sin oppbygning. Både Emil, Runar og Johan Edvard Gamst-Eriksen spiller gitarer, mens kompet besørges av Knut Rye-Holmboe på bass og Joakim Åsmund Hansen på trommer. I tillegg spiller altså Runar litt tangenter. Det låter utsøkt friskt, litt sånn indiegitarpopaktig à la band som The Go-Betweens, The La’s og andre fra skjæringa 80/90-tall, og det er heller ikke vanskelig å ane et slektskap til andre artister fra Nord-Norge som Sondre Justad og faktisk også Kråkesølv. Selv om Resirkulert er langt mindre progrock enn sistnevnte, er en låt som åpningssporet «Ut i huttiheita» helt klart beslektet.

Og er det én ting som kan sies om det nye albumet er at det inneholder musikk som gir glede til lytteren. Det er vanskelig å forestille seg at noen sitter sure tilbake etter å ha spilt de ti låtene (pluss to bonusspor) som utgjør For en dag, for et liv.

Dette er positiv og høyst oppegående musikk, og den kommer snart til en scene nær deg. Riktignok er Resirkulert inne i sluttfasen av høstens turné, men i ukene som kommer blir det lanseringskonserter i Oslo, Bergen, Stavanger og på hjemmebane i Tromsø. Det er bare å kjenne sin besøkelsestid mens kvintetten ennå spiller på forholdsvis små steder. Det vil forbause meg om ikke publikummet deres blir vesentlig større i tiden som kommer.

Hør For en dag, for et liv her

Les mer av Erik Valebrokk i bloggen Mitt Liv Som Erik.